Vannressursloven sier derfor at alle vann og vassdrag skal ha en kantsone som er bred og variert nok, til å ivareta alle disse funksjonene. Dette er grunneiers ansvar å sørge for.
Kantsonens funksjoner
- Kantvegetasjonen reduserer faren for utrasing og erosjon. I tillegg fanger den opp næringsstoffer og plantevernmidler.
- Kantsoner langs vassdrag er viktige leveområder for mange dyre- og plantearter. Den tette vegetasjonen gir blant annet hekkeplasser og skjul for fugler, et nødvendig grunnlag for insektproduksjon og dermed mat til fiskeyngel og diverse næringsdyr for større fisk.
- Trær og busker skaper skjul for fisk. Skygge er viktig for vanntemperaturen. For eksempel ørret kan dø på grunn av høy vanntemperatur, og skygge vil også begrense algevekst.
- Kantsoner er viktig næringskilde for insekter, fisk og krepsdyr.
- Sammenhengende kantsoner er naturlige vandrings- og spredningskorridorer for mange arter.
- Kantvegetasjon skaper variasjon og kan være med på å prege landskapet positivt.
Hvordan skjøtte en kantsone mot vassdrag?
Vi skal ta vare på naturlige vegetasjonsbelter langs alle vassdrag, men det kan være nødvendig å drive skjøtsel i en kantsone. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle for å sikre en god og riktig skjøtsel av kantvegetasjon, for å hindre at den skaper problemer eller øker faren for forurensing.
Det skal være mulig å drive vedhogst i en kantsone, men det finnes en mellomting mellom ingen skjøtsel og snauhogst.
Følgende hovedregler kan være greie å forholde seg til:
- Hogst/tynning skal ikke være mer omfattende enn at vegetasjonsbeltet fortsatt fremstår som en skjerm.
- Hogst/tynning skal ikke endre sammensetning av plantearter på stedet.
- Det skal fortsatt være en komplett kantsone, bestående av trær, busker og urter/gras etter hogst/tynning
- Ta gjerne ut gamle trær nærmest vannkanten for å unngå rotvelt som kan forårsake oppstuving og erosjon.
- Fjern gjerne nedraste trær, kvist og avfall som kan føre til oppdemming.