Hvorfor har vi et kriseteam
Målet for kommunalt psykososialt kriseteam er å gi innbyggerne i Gran kommune et tilbud om psykososial støtte. Det gjelder ved påkjenninger som er så store at de overskrider en persons mulighet til å mestre situasjonen. Kommunalt psykososialt kriseteam søker å hindre eller minske psykiske skadevirkninger slike påkjenninger kan gi.
Ved større hendelser har psykososialt kriseteam spesifikt ansvar for evakuerte- og pårørendesenter.
Om kriseteamet
Leder for psykisk helse- og rustjeneste er leder av kriseteamet.
Teamet har medlemmer fra psykisk helse- og rustjeneste, barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste, lege, politi og prest.
Hendelser som kriseteamet kan bli involvert i
Hendelser der de involverte har vært utsatt for potensielle traumatiserende opplevelser. Det kan være:
- selvmord
- overdose
- ulykker
- vold/trusler/drap
- uventet barnedød
Kriseteamet blir i tillegg aktivert som en del av kommunens kriseberedskap ved store hendelser og katastrofer. Det kan være:
- store ulykker
- savnet-situasjoner
- terror og massedrap
Aktivisering av kommunalt psykososialt kriseteam skjer via legevakt (Gjøvik eller Gran) som er bemannet hele døgnet, eller via kommunens beredskapsledelse.
Når krisen rammer
Her finner du Informasjon til deg som har opplevd en alvorlig hendelse.
Det er stor forskjell fra person til person når det gjelder reaksjoner etter kriser og på hvilket tidspunkt disse reaksjonene eventuelt oppstår. Reaksjonene er blant annet avhengig av alder, kjønn, hva du har opplevd tidligere, forhold rundt krisen og støtte fra omgivelsene.
Her kan du lese litt om vanlige reaksjoner etter kriser. Det er også normalt å reagere på andre måter.
Like etter hendelsen
Vanlige reaksjoner like etter en alvorlig hendelse er:
- kaotiske tanker om hendelsen
- gjenopplevelse av hendelsen, påtrengende tanker, bilder, hørsels- eller luktinntrykk
- sjokk, nummenhet eller følelse av uvirkelighet
- sterke følelser, redsel, fortvilelse, sinne
- angst og uro
- uklar oppfattelse av det som skjer
- opplevelse av maktesløshet
- benektelse
- skyldfølelse og grubling
- søvnproblemer og mareritt
- nedsatt konsentrasjon og hukommelse
- kvalme, skjelvinger, hjertebank og smerte
På lengre sikt
Reaksjoner som kan dukke opp på lengre sikt er:
- fortvilelse og sorg
- savn, tristhet og nedstemthet
- uro, angst og sterkt behov for trygghet
- lav frustrasjonsterskel -blir lett sint og oppgitt
- grubling og skyldfølelse
- konsentrasjonsproblemer og dårlig hukommelse
- påtrengende minner og tanker om det som har skjedd
- unngår alt som minner om det som har hendt
- søvnproblemer og mareritt
- lite energi, tretthet og utmattelse som ikke går over ved hvile
- kroppslige smerter
- etter dødsfall; synes man ser eller hører avdøde
- bebreider andre personer
- unngår venner og familie
Dette kan dempe vonde reaksjoner
- være sammen med og snakke med venner og familie
- ta imot støtte fra andre
- sørge for regelmessig inntak av mat og drikke
- være forsiktig med rusmidler
- holde på rutinene i hverdagen
- være fysisk aktiv, men også sørge for hvile
- ta imot hjelp til praktiske ting
Familie og venner er ofte til god hjelp og støtte.