Har du spørsmål om skader etter ekstremvær?

Ekstremvær som flom, storm og kraftig nedbør kan gi store skader på hus og eiendom, veger og jorder. Etter naturskader kan du søke om erstatning gjennom forsikringsselskapet ditt eller den statlige naturskadeordningen. 

Statsforvalteren i Innlandet har laget en oversikt på sine nettsider over økonomiske støtteordninger.

Etter naturskadeforsikringsloven (lovdata.no) er bygninger og innbo som er forsikret mot brannskade også forsikret mot naturskade. Når bolig eller fritidshus er forsikret, gjelder forsikringen også naturskader på hage, hageanlegg og gårdsplass på inntil fem dekar rundt den forsikrede boligen eller fritidshuset.

Gjenstander som campingvogn, bil, tilhenger med mer som står på tomten din omfattes ikke av naturskadeordningen, men dekkes eventuelt av ordinær forsikring.

Hvis du har fått en naturskade på forsikret eiendom, ta kontakt med forsikringsselskapet ditt.

Er det skade på noe som ikke kan forsikres gjennom private forsikringsordninger, kan du søke erstatning gjennom den statlige naturskadeordningen. På Landbruksdirektoratets nettsider kan du lese mer om statens naturskadeordning.

Den statlige naturskadeordningen dekker reparasjon av det som er skadet tilbake til samme standard som før skaden. Både privatpersoner, private selskaper, sammenslutninger, stiftelser og veglag kan søke om erstatning.

På nettsiden naturskade.no finner du ofte stilte spørsmål og svar om naturskadeforsikringen.

• skred
• storm
• flom
• stormflo
• jordskjelv
• vulkanutbrudd

Følgende anses ikke som naturskade:

• lynnedslag
• frost
• tele
• tørke
• snøtyngde
• dyr
• innsekter
• bakterier
• sopp
• råte

• tomtefestere og andre rettighetshavere
• selskaper
• landbruksforetak med leiejord
• veilag
• foreninger

• skader på jordbruks- og skogsareal
• skader på privat veg (også privat veg på kommunal grunn)
• skader på privat bru, gjerde, kai/brygge i stein eller betong, molo
• skader på frukttrær
• skader på arealer til industri
• skader på idrettsanlegg

Følgende dekkes ikke:

• indirekte skader/følgeskader
• stormskader på skog
• skader på eiendom eller ting som kan forsikres, for eksempel boligtomt med areal under fem dekar, drivhus, gapahuk, bær-tuneller, bær-nett
• tap av avling
• skade på eiendom som tilhører stat, kommune, fylkeskommune

Du plikter selv å avverge eller begrense omfanget av skader. Det betyr blant annet at du må sørge for nødvendig vedlikehold av eiendom og eiendeler, slik at de ikke svekkes over tid, og dermed tåler mindre. Hvis dette ikke er gjort, kan forsikringen bli avkortet eller falle bort. Dette gjelder både for både for vanlige forsikringer og for naturskadeordningen.

Hvis skaden har oppstått, er det viktig å ta bilder som kan dokumentere skaden.

Gran kommune har kartlagt skader på rundt 26 kilometer på kommunale veger etter ekstremværet. Om lag 15 kilometer med kommunal veg har større skader som truer framkommelighet og to bruer må erstattes. Skadene på kommunale veger er dramatiske. Foreløpig anslår vi at det vil koste oss mellom 40 og 143 millioner kroner. Summen avhenger av hvilket nivå reparasjonsarbeidet skal legges på.

Det vil ta lang tid før alt arbeid med å reparere skader er ferdig. 

Vi i Gran kommune må jobbe for å lage en flomsikringsplan og prioritere tiltak etter hvor risikoen for flom og flomskader er størst. Etter ekstremværet ser vi behov for spesielt å se på tiltak knyttet til følgende vassdrag og bekker:

• Haugsbekken
• Risenfallsbekken
• Sørgefossbekken
• Trulserudbekken
• Skjerva
• Gullåa
• Eggeelva, oppstrøms Brandbu
• Grytebekken, ved Tangen ferjeleie

Totalt har vi kartlagt 33 vassdrag og bekker som trenger akutte og langsiktige tiltak. Det er vanskelig å få oversikt over hvor mye som må gjøres, så lenge vannføringen fortsatt er høy. Det er sannsynligvis også skader på vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg, foreløpig er ikke dette fullstendig kartlagt. Vurderingen om hvor, når og hvilke tiltak som skal prioriteres gjør ikke Gran kommune alene, men sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det er per nå ikke mulig å gi noe realistisk anslag på hva det vil koste å gjennomføre nødvendige tiltak på bekker og vassdrag, men det vil trolig være en betydelig sum.

Under og i etterkant av ekstremværet "Hans" ser vi i Gran kommune at vi er godt rigget for å håndtere akutte hendelser. Vi har derimot store kapasitets-utfordringer med å håndtere etterarbeidet, fordi vi også skal sørge for daglig drift. Det betyr at vi trolig vil trenge ekstern bistand til å følge opp og gjennomføre tiltakene etterarbeidet krever.

Samtidig ser vi at vi må legge en plan for reperasjonsarbeidet, for å sikre at vi bruker tid og penger på mest mulig hensiktsfull måte.

Vi ber om tålmodighet og forståelse fra kommunens innbyggere i tiden framover for at dette er et krevende arbeid for Gran kommune, både når det gjelder kapasitet og økonomi. Det er foreløpig usikkert hva slags økonomisk støtte kommunen vil få fra staten for å rette skadene etter uværet.

Under er listen med bekker og vassdrag hvor Gran kommune vurderer at det kan bli aktuelt å gjennomføre tiltak. Det er ikke kommunen alene som avgjør om det skal gjøres tiltak og hvilke tiltak som eventuelt skal gjøres, det må Norges vassdrags- og energidirektorat være med å bestemme. 

• Askjumelva
• Bjørgebekken, fra Gagnum til Vigga
• Dalsbekken
• Dynnabekken
• Eggeelva, fra Åstjern til Vigga
• Ellefsrudbekken
• Framstadbekken, fra Lynnebakka til Nordtangen
• overvannssystem fra Geitryggvegen og nedover til Nordre Ålsvegen
• Grytebekken
• Gullerudelva, fra Kutjern til Randsfjorden
• Gullåa, fra Høgkorset til Vigga
• Haugsbekken, arm mot Orstadgutua
• Haugsbekken, hovedløp
• Horgenbekken, fra Åsenga til Horgenvika
• Hovsbekken
• utfordringer med overvann i Julibakka
• Lysenbekken
• Løvlibekken
• Morstadbekken
• bekk som krysser Myrsætervegen ved Svendsrud
• Oksebekken
• utfordringer med overvann ved Retrumsvegen
• Risenfallbekken, fra sandgrava til Jarenvatnet ved Andskytten
• Skjerva
• Solheimsbekken
• Sortungselva
• Sørgefossbekken, fra Emse til Sørvangsbakken
• Trulserudbekken, fra Lauvlia til Storlinna
• utfordringer med overvann langs Vestsidevegen (fylkesveg 245)
• Vigga
• Vøyenbekken
• Østre Bjonelva
• Øytjernbekken

Det er vanligvis nødvendig å søke om å gjøre tiltak i vassdrag. Alle tiltak som ikke er strakstiltak for å hindre vesentlige skader, kan derfor være søknadspliktige. Det er ditt ansvar å sjekke dette og å sende de nødvendige søknadene før du gjør tiltak.

Det er viktig å være klar over at du i mange tilfeller må du søke flere offentlige instanser om tillatelse til å gjøre et samme tiltaket. I noen tilfeller må du søke både til NVE (Norges vassdrags- og energidirektoratet), Innlandet fylkeskommune og Gran kommune.

Hvis du skal gjøre tiltak i en elv eller bekk i etterkant av «Hans», gjelder følgende for hva du må søke om:

• Strakstiltak for å hindre mer skade trenger ikke å søkes om verken til NVE eller Innlandet fylkeskommune, men må i noen tilfeller meldes til NVE (Norges vassdrags- og energivesen) i etterkant. Et tiltak er ikke lenger å regne som «strakstiltak» når den akutte fasen er over.
• Gjenoppretting av bekker og elver til slik det var før uværet kom, kan gjøres innen tre år uten å søke NVE. Vær klar over at du uansett må søke NVE hvis du vil flomsikre vassdraget bedre enn det var før uværet.
• Det er fisk i mange av bekkene og elvene i Gran. Hvis du skal gjøre tiltak i et fiskeførende vassdrag, må du sende en enkel søknad til Innlandet fylkeskommune for å få tillatelse etter innlandsfiskeloven. Det gjelder også når det er snakk om å gjenopprette til opprinnelig tilstand, og du ikke trenger å søke til NVE. En tillatelse fra NVE gir deg ikke unntak fra å måtte søke til fylkeskommunen.
• En del tiltak kan i tillegg være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Du må da søke kommunen om tillatelse til å gjennomføre tiltaket. Vi anbefaler at du alltid kontakter byggesak i kommunen for å sjekke om dette gjelder for det tiltaket du skal gjennomføre. 

Hvis en elv/bekk har skiftet leie eller renner over sine bredder slik at hus, vei eller jorder blir berørt, kan og bør du gjøre strakstiltak for å hindre vesentlige skader. Det er ikke nødvendig å søke om dette til noen instanser.

Hvis du gjennomfører slike strakstiltak, er du selv ansvarlig for at dette ikke medfører skade på andre eiendommer lenger ned i vassdraget, eller at allmenne interesser blir skadelidende. Allmenne interesser kan være turstier, fiskeplasser og lignende. Hvis de tiltakene du gjør påfører andre eiendommer skade, kan du bli erstatningsansvarlig.

Hvis tiltaket kan være til ulempe for allmenne interesser i vassdraget skal du gi melding om dette til NVE snarest mulig etterpå. Dette gjøres ved å sende en epost med beskrivelser av tiltaket, gjerne med bilder og kartangivelse, til nve@nve.no

Ekstremværet har ført til at mange bekker og elver har tatt et nytt løp under en flomhendelse, eller det har endret seg og blitt dypere eller grunnere. Du kan gjenopprette ved å tilbakeføre til det opprinnelige elveløpet, renske opp eller påfylles masser innen tre år, uten å søke NVE om tillatelse.

Gjenoppretting av vassdraget innebærer at:  

• du kan ta ut masser der det har fylt seg opp 
• du kan fylle på med masser der bekken eller elva har fått et dypere løp eller blitt bredere 
• gjenopprettingen kan ikke gå lenger enn å til å gjenskape vassdragets tilstand før hendelsen. Slik gjenoppretting kan utføres av grunneier selv eller av andre eiere i vassdraget, og må gjennomføres innen tre år etter en enkeltstående hendelse. Hvis det går mer enn tre år etter hendelsen, er det nødvendig å søke om konsesjon etter vannressursloven fra NVE.  

Du har plikt til å melde fra til NVE om tiltaket, hvis gjenopprettingen kan føre til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser.

Allmenne interesser kan være turstier, fiskeplasser og lignende. Hvis de tiltakene du gjør påfører andre eiendommer skade, kan du bli erstatningsansvarlig. Melding sendes til nve@nve.no.

Hvis du ønsker å bygge opp igjen elvebredden med bedre flomsikring enn det var tidligere, må du søke NVE om konsesjon til vassdragstiltak. Dette er regulert i vannressursloven. Konsesjon betyr tillatelse.

Du finner mer informasjon om konsesjon og hvordan du søker her: Konsesjon til vassdragstiltak - NVE

Når du planlegger for et tiltak i elver og bekker der det er fisk, er det er viktig å gjennomføre disse slik at de ikke medfører langvarig skade på fisk og andre ferskvannsorganismer. Du må derfor søke Innlandet fylkeskommune om tillatelse etter lakse- og innlandsfiskeloven når du skal gjøre tiltak i fiskeførende vassdrag. Dette gjelder alle typer tiltak bortsett fra krisetiltak som gjennomføres for å sikre verdier mens en ekstremhendelse pågår.

Du finner mer informasjon om hvordan du søker her: Tiltak i fiskeførende vassdrag etter «Hans» (innlandetfylke.no)

Fylkeskommunen har i etterkant av "Hans" lagt opp til en forenklet søknadsprosess, slik at det skal være mulig å få en rask tilbakemelding på tiltak som må gjennomføres før høstflommen.