Egenberedskap

Lytt til teksten

Myndighetene anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise. 

Vi lever i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Livet i Norge er imidlertid helt avhengig av blant annet strøm, vann og internett – og nettopp det er vår største sårbarhet.

Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Sjansen er kanskje ikke så stor, men det kan skje. Da bør du være forberedt. Ha derfor gjerne et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder.

Du kan lese mer om egenberedskap på sikkerhverdag.no .

Vurder risiko og sårbarhet i eget hjem

Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det.
Tenk igjennom konsekvensene av langvarig strøm-, vann og telebrudd.
Finn ut hvilke risiko som kan reduseres på forhånd.
Avklar behovet for å bedre beredskapen i ditt hjem.
Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra.
Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.

Dette bør du ha i hus

Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.  
Mat som tåler lagring i romtemperatur.
Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
Varme klær, pledd, dyner og soveposer. 
Fyrstikker og stearinlys.  
Ved hvis du har vedovn eller peis.
Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.  
Legemidler og førstehjelpsutstyr.
Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).  
Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter. 
Batterier og ladet batteribank. 
Litt kontanter og flere betalingskort. 
Mat og vann til kjæledyr.
Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

Informasjon om jodtabletter

Jodtabletter kan gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker. Tablettene skal bare tas etter råd fra myndighetene.

Det er spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar jodtabletter. De har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år, mens de over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen, og trenger ikke ta jodtabletter. Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger ikke ta jodtabletter.

I Gran kommune har vi jodtabletter på lager til barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Disse blir delt ut hvis det skulle bli behov for det.

Jodtabletter kan ellers kjøpes reseptfritt på apotek.

D u kan lese mer om jodtabletter på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet .

Råd til bedrifter og næringsliv

Som næringslivsleder eller bedriftseier anbefales det å se på rutiner ved større kriser og katastrofer. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har en veileder som gir praktiske råd til virksomheter om å opprettholde produksjonen av varer og tjenester ved alvorlige hendelser.

Veilederen gir ikke ferdige løsninger, men innspill til problemstillinger som bør diskuteres og forslag til mulige tiltak. Hver enkelt virksomhet må selv vurdere utfordringene, og hvilke tiltak som er mest relevante.

Du finner veileder i kontinuitetsplanlegging på DSBs nettsider.

Ha brannøvelse hjemme

En bolig blir overtent på fire minutter og du må redde deg ut raskt. Med jevne brannøvelser er både små og store forberedt om alarmen går.

Tips til brannøvelsen hjemme:

Før dere starter øvelsen, avtal en fast møteplass utenfor huset som det er lett for alle å huske. Det kan for eksempel være ved flaggstanga eller epletreet.
Sørg for at rømningsveger er lett tilgjengelige, og at alle dører og vinduer lett kan åpnes fra innsiden.
Små barn trenger hjelp av voksne for å komme seg ut. Om det er flere voksne og barn i husstanden, må de voksne avtale seg imellom hvem som tar seg av hvilke barn.
Større barn kan lære å komme seg ut på egen hånd, og ringe nødnummeret 110.
Når røykvarsleren piper, se til at alle som er i huset blir varslet. Hjelp hverandre undervegs. Tell og sjekk at alle har kommet seg ut til den avtalte møteplassen.

Du kan lese mer om brannsikkerhet på sikkerhverdag.no .

Slik kontakter du kommunen ved langvarig strømbrudd

Ved et langvarig strømbrudd og bortfall av elektroniske kommunikasjonskanaler, som telefon og internett, er det viktig at du som innbygger vet hvor du kan henvende deg for å få informasjon fra kommunen, og melde fra om du trenger hjelp.

Oppmøtested for innbyggere i Gran kommune er i slike situasjoner:

Gran rådhus, adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren
Bjoneroa kulturbygg, adresse: Skolevegen 7, 3522 Bjoneroa

Står det om liv og helse kan du forsøke å dra rett til legevakten for Lunner og Gran. Adresse: Morstadvegen 39, 2750 Gran.