Dispensasjon

Du kan få dispensasjon når

• hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse (§1-1) ikke blir vesentlig tilsidesatt
• fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering

Begge disse vilkårene må være oppfylt for at kommunen kan vurdere å gi dispensasjon.

Når vi i kommunen behandler dispensasjonssøknader skal vi legge særlig vekt på hvilke konsekvenser dispensasjonen kan få for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet.

Du kan få innvilget dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i, eller i medhold av, plan- og bygningsloven. Det kan for eksempel dispenseres fra arealplaner, byggeforbud i strandsonen, forskrifter og lokale vedtekter.

Når du skal søke om dispensasjon bør du begrunne søknaden med forhold som er spesielle for din sak. Generelle argumenter vil normalt ikke bli tillagt særlig vekt, men det kan likevel være viktig at du redegjør også for disse. Har du argumenter som teller positivt for hensynet bak regelen du søker dispensasjon fra, vil det være til din fordel.

Følgende argumenter knyttet til mer personlige forhold, har ofte ikke avgjørende vekt i vår vurdering av søknaden. Det kan for eksempel handle om:

• behov for større plass
• personlige forhold som sykdom eller lignende
• arveoppgjør

Slike hensyn kan vi bare tillegge vekt i begrenset grad, siden arealbruk fastlegges i et livslangt perspektiv og eierforhold på et sted kan være skiftende. Individuelle hensyn som sosialmedisinske, personlige eller sterke menneskelige hensyn kan likevel “tippe vektskåla” for dispensasjon, der det ikke er andre forhold som taler tyngre mot en dispensasjon. Noen ganger kan personlige ønsker for utnyttelse av en eiendom sammenfalle med hensynene plan- og bygningsloven er satt til å ivareta. Eksempler på dette kan være:

• bygget eller oppholdsarealet utendørs får bedre funksjonalitet
• den arkitektoniske kvaliteten blir bedre

Du kan ikke få innvilget dispensasjon fra saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven eller byggesaksforskriften. Det er i praksis heller ikke særlig aktuelt gi dispensasjon fra lovens krav til estetisk kvalitet i det som bygges, eller fra sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK17). 

Likevel har også disse reglene unntaksbestemmelser som skal sikre at verken saksbehandlingen eller forskriftskravene skal virke urimelige eller ramme feil forhold.

Du kan som tiltakshaver (du som skal bygge/gjøre noe) søke om dispensasjon selv. Du kan også velge å la noen andre søke på vegne av deg.

I søknaden skal du beskrive tydelig hvilken bestemmelse du søker dispensasjon fra. Søknaden må begrunnes og naboene må varsles om dispensasjonen. Du finner skjema for nabovarsel under overskriften “Skjema” på denne siden. Du finner mer informasjon om regler for nabovarsel på nettsidene til direktoratet for byggkvalitet.

Du kan søke om dispensasjon først, før du søker om selve tiltaket (det du skal bygge/gjøre). Det bør du gjøre hvis du må ha dispensasjon for å gjennomføre tiltaket, men tiltaket ellers er unntatt søknadsplikt. Hvis tiltaket er søknadspliktig, kan du søke om dispensasjon samtidig som du søker om selve tiltaket.

Du må søke om dispensasjon skriftlig. Bruk skjemaet “Dispensasjonssøknad” som du finner under overskriften “Skjema” på denne siden.  Søknaden skal vanligvis inneholde:

• hvem som er tiltakshaver og søker
• hvilken eiendom søknaden gjelder
• hva du skal bygge / gjøre og om tiltaket er permanent eller midlertidig
• hvilken bestemmelse det søkes dispensasjon fra
• begrunnelse for hvorfor du mener dispensasjon bør gis
• kvittering for nabovarsel og opplysninger gitt i nabovarsel som viser at naboer er varslet om dispensasjonssøknaden
• eventuelle merknader naboer har kommet med til søknaden og din / ansvarlig søkers vurdering av disse
• situasjonsplan. Du kan lese mer om hva en situasjonsplan er her. (dibk.no)
• eventuelle tegninger i målestokk 1:100 og om nødvendig terrengprofil. Du kan lese mer om hvordan du kan tegne det du planlegger å bygge/gjøre her (dibk.no).

Du må begrunne søknaden din. I begrunnelsen skal du

1. vurdere om hensynet bak bestemmelsen du søker dispensasjon fra, settes vesentlig til side. Du kan lese om hensynet bak en bestemmelse ved å forarbeidene til bestemmelsen eller annen juridisk litteratur. Forarbeidene til bestemmelsene til ulike arealplaner finner du i et dokument som heter planbeskrivelse. Vurderingen kan du gjøre på følgende måte:
   1. Skriv hva hensynet bak bestemmelsen er. Skriv hvorfor du mener dispensasjonen ikke vesentlig tilsidesetter dette hensynet.
   2. Om det du skal bygge / gjøre er av betydning for noen av de hensynene som er omtalt i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse (§ 1-1), kommentere du dette.
   3. Om hensynet til statlige og regionale interesser blir tilsidesatt vil normalt framkomme av en uttalelse fra de aktuelle statlige eller regionale myndighetene. Om dispensasjonen berører fylkeskommunens eller andre statlige myndigheters saksområder, skal saken sendes på høring. Vanligvis vil saksbehandler i kommunen ta seg av dette, men du kan velge å gjøre dette selv før du sender søknaden til kommunen. Da kontakter du rette myndighet selv. Får du en negativ uttalelse vil kommunen som oftest ikke ha lov til å innvilge søknaden din. Du bør  da vurdere en annen løsning for det du skal gjøre, som ikke krever dispensasjon. Får du en positiv uttalelse legger du denne ved søknaden til kommunen. 
       
2. beskrive hvorfor fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Det kan du gjøre på følgende måte:
   1. Skriv hva som er ulempene med det du skal bygge / gjøre.  Det kan for eksempel være ulemper for allmennheten, naboer, for det hensynet bestemmelsen er ment å ivareta. 
   2. Skriv deretter hva som er fordelene med dispensasjonen. 
   3. Vurder fordeler og ulemper opp mot hverandre, og begrunn hvorfor du mener fordelene er klart større enn ulempene. 

Søker du dispensasjon fra plan- og bygningsloven eller forskrifter til loven tar du også med hvilke fordeler og ulemper dispensasjonen kan få for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet i disse punktene. På denne måten veier du de ulike interessene i saken opp mot hverandre, for til slutt å konkludere med at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede. (Konkluderer du med at de ikke er til stede sender du ikke søknaden til kommunen.) 

Det er egne gebyrer for dispensasjonssøknader. Gebyret er det samme om du får innvilget dispensasjon eller ikke. Under overskriften «Priser» på denne siden, finner du egen prisliste for dispensasjonssøknader.

Saksbehandlingsfristen er tolv uker fra vi har mottatt komplett søknad. Du vil normalt få en tilbakemelding om det er noen mangler ved søknaden.

Dersom søknaden berører andre statlige myndigheters saksområder, vil søknaden bli sendt til uttalelse, hvis du ikke har gjort det i forkant. Andre myndigheter har fire ukers svarfrist.

Hvis vi i kommunen kommer fram til at vilkårene for å i dispensasjon er oppfylt, vil du normalt få innvilget søknaden din. Du vil motta et svarbrev med vedtaket. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjonen.

Når du har fått innvilget søknaden kan du gå i gang med å bygge, hvis det du skal bygge er unntatt søknadsplikt. Hvis tiltaket er søknadspliktig og du ikke har søkt om tillatelse ennå, må du søke om dette.

Hvis du har fått innvilget en midlertidig dispensasjon, gjelder vedtaket for tidsrommet du har fått innvilget - eller eventuelt til vi gir deg beskjed om at dispensasjonen opphører. Når tiden er ute har du selv ansvaret for fjerning / opphør av bruk.

En dispensasjon er gyldig i tre år fra dato for vedtaket. Har du ikke sendt søknad om tillatelse til tiltak innen den tid, eller begynt å bygge, faller den bort. Ønsker du fortsatt dispensasjon, må du da søke på nytt.

Hvis vi kommer fram til at vilkårene ikke er oppfylt, vil du få avslag på søknaden din. Du vil motta et svar brev med vedtaket. Alternativt kan vi kontakte deg for å veilede om alternativer måter å komme fram til ønsket resultat på.

Du har mulighet til å klage på vedtaket.

Kontakt oss

Du kan også finne nyttig informasjon dispensasjonsveilederen til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus på deres nettsider. (PDF)