Brannsikkerhet

I Norge starter det en brann hvert 20. minutt. Med enkle tiltak og økt bevissthet kunne mange branner vært unngått. Hvor brannsikkert er det hjemme hos deg? Eller hos naboen eller hos bestemor? 

Ta en brannsikkerhetssjekk

1. Sjekk at det er minst én røykvarsler i hver etasje.
2. Sjekk at røykvarsleren(e) virker. Dette gjør du ved å holde knappen inne noen sekunder, til det begynner å pipe. 
3. Er slokkeutstyr lett tilgjengelig? Husk å ha slokkeapparat i hver etasje.
4. Sjekk at slokkeapparatene er i orden.
5. Husk at hvert slokkeapparat skal kontrolleres hvert 5. år og skal ha sørvis hvert 10.år.
6. Det kan også være lurt å ha brannteppe og slokkespray.
7. Ikke la noe brennbart stå ved siden av ildstedet.
8. Unngå seriekobling med skjøteledninger.
9. Ikke dekk til elektriske varmeovner.
10. Pass på at du har frie rømningsveger.
11. Installer komfyrvakt.
12. Bytt gjerne ut stearinlys med LED-lys.
13. Sørg for å trygge røykevaner. Bruk askebeger. Et røyke-teppe er lurt å ha.

På nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og Brannvernforeningen får du flere gode tips om brannsikkerhet.

Borettslag og sameier regnes som virksomhet, og har derfor en plikt til å jobbe systematisk med brannsikkerhet.  Alle som driver virksomhet i et næringsbygg og lignende, skal sette seg inn i hvilke krav som stilles til brannsikkerhet.

Les mer om hvilke krav som stilles til en brannsikker virksomhet:

• Veiledning til forskrift om brannforebygging (dsb.no)
• Elbil - lading og sikkerhet (dsb.no)
• Håndbok for byggeiere – brannsikkerhet i norske bygg (dibk.no)

Et særskilt brannobjekt er byggverk, områder, tunneler, virksomheter med mer, hvor brann kan føre til tap av mange liv. Dette gjelder også steder hvor brann kan føre til store skader på helse, miljø eller materielle verdier. 

Særskilte brannobjekt har ingen spesielle krav, men er gjenstand for risikobaserte tilsyn fra brannvesenet. Se brann- og eksplosjonsvernloven §13.

Du kan lese mer om dette på informasjonssiden om bål og bråtebrenning.

Overnatting

Skal du bruke lokaler til overnatting som ikke er godkjente overnattingssteder, må du melde fra til oss.  Dette kan være skoler, forsamlingslokaler, barnehager eller andre bygg. Meldingen må du sende oss minst tre uker i forveien.

Arrangement

Planlegger du et arrangement i et bygg eller på et område som normalt ikke brukes til slike tilstelninger, må du sende oss en melding. Ved arrangementer og festivaler må du melde fra minst tre uker før.

Når du melder fra om et arrangement, må du samtidig legge ved dokumentasjon som viser hvordan sikkerheten ivaretas. Du kan finne mer informasjon om dette på dsb.no.

For å sikre at brann- og redningsmannskapene våre kommer til når ulykken er ute, har vi laget en lokal veileder. Denne er spesielt beregnet på involverte parter i bygg- og plansaker, for eksempel arkitekter, brannrådgivere, entreprenører, konsulenter og andre som driver bygg- og anleggsarbeid. Du finner veilederen her: Tilrettelegging for brannvesenet (PDF).

Veiledere for brannsikkerhet i egen bolig, næringsbygg, borettslag og tilrettelegging for brannmannskap.

• Veiledning til forskrift om brannforebygging (dsb.no)
• Elbil - lading og sikkerhet (dsb.no)
• Byggteknisk forskrift med veiledning (dibk.no)
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)
• Sikkerhverdag.no

 Her er noen temaer det kan være lurt å prate om:

• Komfyren er den største årsaken til boligbrann. Snakk om viktigheten av å være til stede når du lager mat. Ikke oppbevar grytekluter, kjøkkenhåndklær, aviser og annet som kan ta fyr, rett ved siden av komfyren.
• Elektriske produkter kan være brannfarlige hvis de brukes feil. Snakk om hvilke vaner dere har rundt bruk av ulike elektriske produkter. Apparater som bruker mye strøm skal ikke kobles med skjøteledning.
• Rutiner rundt brannvarsling. Hvor sover du? Høres brannalarmen mellom rom når dørene er lukket? Er det lett å komme seg ut hvis det begynner å brenne om natta? Snakk om bruk av slokkeutstyr. 
• Snakk om farene ved bruk av levende lys, spesielt med andre materialer som lett kan ta fyr. Det finnes mer brannsikre alternativer, for eksempel batteridrevne lys.

Her er en sjekkliste med enkle tiltak du som pårørende, venn eller nabo kan gjennomføre:

• Installer komfyrvakt (les mer om hvordan du kan søke om å få låne hjelpemidler).
• Rengjør filteret i kjøkkenvifta over komfyren.
• Pass på at gardiner, duker, aviser og møbler er i god avstand fra panelovner.
• Sjekk at røykvarslerne virker og at beboeren hører varslingen overalt i boligen. Det skal være minst én røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, soverom, sone utenfor soverom, sone utenfor teknisk rom. Eier har ansvaret for at boligen har nok røykvarslere eller brannalarmanlegg.
• Sørg for at beboeren har slokkeutstyr som han eller hun klarer å bruke, virker og er lett tilgjengelig. Peker trykkmåleren på det grønne feltet på slokkeapparatet? Husk sørvis på brannslokkingsapparater hvert femte år.
• Slokkespray og brannteppe kan være lurt å ha i tillegg til vanlig slokkeapparat.
• Rydd unna lysmansjetter, brannfarlige lysdekorasjoner og ustødige lysestaker.
• Legg til rette for at røyking kan skje uten fare for brann.
• Er det forsvarlig å fyre med ved? Et tips kan være å installere varmepumpe.
• Gi råd om å sjekke ut muligheter for hjelpemidler via kommunen, og slokkeapparat via beboerens forsikringsselskap. Enkelte selskaper tilbyr sørvis eller nytt apparat.

Årsakene kan være:

• nedsatt hørsel/syn
• nedsatt bevegelighet/reaksjonsevne
• boforhold
• røyking
• alder
• utfordringer som demens eller Alzheimer 
• rus
• psykiske/fysiske utfordringer
• annen sykdom
• mangel på sikkerhetsutstyr

Flere eldre bor hjemme lenger. Eldre personer med begrenset evne til å oppdage og evakuere ved brann, utgjør en stor og voksende risikogruppe. Derfor er det viktig å finne og fjerne brannfellene i boligen.